«Maleri er taus poesi, poesi er maleri som taler.» Dette utsagnet skal stamme fra Simonides. Det er lite vi vet om ham med sikkerhet, men han ble født på øya Keos rundt 556 f.Kr. og tilbragte sitt voksne liv delvis i Athen, delvis hos fyrster i Thessalia og på Sicilia. Han ble kritisert både i sin samtid og i ettertid fordi han tok betaling for diktene sine, men nøt også stor anerkjennelse og ble regnet som en vismann. Simonides regnes som en fornyer, muligens skaper, av sjangeren epinikier, eller seierssanger, og han skal også ha utviklet mnemoteknikk, dvs. metoder for å hjelpe på hukommelsen.

Simonides var først og fremst korlyriker, men hans poetiske virksomhet utfoldet seg i flere ulike sjangere, som seierssanger, sørgesanger, elegier og epigrammer. Noen av hans mest berømte verker er hyllingsdiktene til heltene fra perserkrigene. Han har også blitt tillagt dikt og diktfragmenter som sannsynligvis ikke er hans egne. Disse har imidlertid blitt videreført som en del av tradisjonen rundt ham og blir fremdeles utgitt under Simonides’ navn.